1. tydeleg struktur på undervisninga og læreprosessen.
denne tesen har fokus på mål, innhold og prosess i undervisninga. Læraren skal snakke forståeligt og elevane skal ha god greie på kva oppgåva handlar om. Læraren skal vere godt forberedt og anvende eit tydeleg kroppsspråk.
2. effektiv utnytting av læretida
elevane er aktive og lar seg ikkje avspore av andre ting. Læraren skal ikkje vandre omkring og forstyrre elevane når dei jobbar.
3. samanheng mellom mål, innhald og metodeval
læringsmålane som læraren har formulert skal elevane gjør til sine eigne. Det skal vere god timing i undervisninga, slik at når timen er slutt så er den verkelig slutt og ikkje komme som eit "brudd".
4. mangfold av metodar og organiseringsformar
undervisninga blir lagt opp med forskjellige arbeidsformer, slik som i grupper, enkeltvis eller par. Elevane skal sjølv konstruera læringsformane.
5. innøving av ferdigheiter mentalt og fysisk
undervisninga handlar om å innøve ferdigheiter. Pugging
og pugging til ferdigheitene nesten er automatisert. Puggingen skal tidvis skje på forskjellige tidspunkt på dagen.
6. lærarens individuelle støtte til den enkelte elev
elevane får fagligt stoff som tilsvarer deiras eige nivå slik at dei kan utfolda seg best mogleg.
7. eit undervisningsklima som fremmar læring
det skal vere god relasjon mellom elev og lærar, og elev mot elev. Det skal vere rettferdighet, høflighet og respekt.
8. meningsskapende språk i undervisninga
elevane kan med eigne ord fortelle og forklara om stoffet dei har lært. Dei skal stilla kritiske spørsmål og huske tilbake til tidligare temaer og
forbinde dette med det nye stoffet.
9. tilbakemelding frå elevane omkring læreprosessens form og innhald
læraren tydeliggjør kva informasjon ho anvender til å gjøre undervisninga betre. Lærar og elev er felles om dei val av kriterier som skal vere gjeldene for vurderinga.
10. avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjonar
klare, tydelige, faglige og sosiale forventningar til elevane. Den enkelte elev skal ha innsikt i sitt eige stndpunkt - både fagligt og med hensyn til innsikt i eiga læringsprosess.

Vidare så lærte me meir om didaktikk som betyr å lære eller undervise. Man må tenkje gjennom orda Kva? Kvifor? Korleis? når du skal undervisa. Kva går ut på innhaldet, Kvifor er det pedagogiska ståstedet og Korleis er måten undervisninga tilrettelegges. Det er viktig å ha alt klart før ein undervisningsøkt. Difor er det også relevant å fylle ut eit diamantskjema der du skriv ned mål, elevforventningar, innhald osv..
1 kommentar:
Hei Astrid!
Her har du fått med mange viktige punkter for hva god undervisning er. Var det noen av disse punktene som du merket deg ekstra godt? Noe du vil ha fokus på når du er i praksis?
Nå har du jo alt vært ute i praksis og både planlagt og gjennomført flere undervisningsøkter. Brukte du diamantskjemaet, og hva syntes du evt. om det?
Jeg er enig med deg at det er viktig å huske på spørreordene hva, hvorfor og hvordan når man planlegger slik at man har alt klart til undervisningsøktene. Det henger jo blandt annet sammen med tese nr. 3 "sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg".
Hilsen Maria.
Legg inn en kommentar